En reguleringsplan er en bindende plan for hva slags bebyggelse og arealbruk som kan finne sted innenfor et avgrenset område. De er dermed er viktige redskap for at kommunene skal kunne legge til rette for effektiv og helhetlig utbygging mv.
Det er kommunestyret i den enkelte kommune som vedtar reguleringsplaner, selv om initiativet i mange tilfeller kommer fra næringsaktører eller privatpersoner.
For deg som skal bygge hus er reguleringsplanen viktig fordi den forteller deg hvor det er lov til å bygge og hvilke krav som stilles til selve huset. La oss starte med å se på hva en reguleringsplan faktisk består av:
- Et kart over det gjeldende område
- Et sett med tilhørende reguleringsbestemmelser
I kartet vil du se ulike fargekoder som angir hvilket areal- eller reguleringsformål området er avsatt til. De ulike formålene er bestemt i plan- og bygningsloven. Ett av arealformålene er bebyggelse og anlegg – her ligger boligbebyggelse. Dette er ofte merket gult i reguleringskartet. Har du eksempelvis en tomt i et grønt område merket «LNF» kan det bli vanskelig å bygge et hus der da området er avsatt til landbruk, natur og friluft. Her er det som regel bare tillatt med bebyggelse som har direkte tilknytning til tradisjonell landbruksvirksomhet. I de juridisk bindende reguleringsbestemmelsene vil du finne viktig informasjon om for eksempel:
- Utnyttelsesgrad på tomten
- Tillatt byggehøyde og typer bygg
- Bestemmelser knyttet til avkjørsler fra offentlig vei mv.
Dette har direkte betydning for hva slags hus du kan bygge på tomten og hvilke muligheter du eksempelvis har til å etablere adkomst. Begrensninger på utnyttelsesgrad og byggehøyde kan sette en stopper for å bygge huset du drømmer – eller i det minste kreve tilpasninger på enten huset eller tomten
Regulerte og uregulerte områder
Den enkelte kommune bestemmer selv hvilke områder som skal reguleres. Dette fremkommer av arealdelen i kommuneplanen. Det vil altså si at det vil finnes flere reguleringsplaner i hver kommune, samt at enkelte områder er uregulerte. Har du en tomt i et uregulert område kan du risikere en lang prosess med utarbeidelse av reguleringsplan før du får bygge – og det er slettes ikke sikkert at resultatet blir slik du ønsker.
Det finnes to typer reguleringsplaner
- Detaljregulering, som gjerne gjelder enkelttiltak eller mindre områder.
- Områderegulering, som lages for å styre utviklingen i større områder. Områderegulering følges gjerne opp med detaljregulering i etterkant.
Både kommunen, privatpersoner, utbyggere, organisasjoner og andre myndigheter kan komme med forslag til detaljregulering, men det er kommunen som har ansvaret for å utarbeide selve reguleringsplanen.
